På NAPHA-konferansen 2025 i Trondheim delte Nathan innsikter og erfaringer fra IPS-feltet, med særlig vekt på betydningen av jobbhåp, individrettet tilnærming og behovet for normalisering av psykisk helse i arbeidslivet. Teamet for konferansen var arbeidsliv og psykisk helse, og Nathan var invitert til «Arbeidsgiversamtale i sofaen». Se samtalen her.
Jobbhåp som prediktor for suksess
Forskning på Individuell jobbstøtte (IPS) viser at det ikke er ytre faktorer som avgjør hvorvidt en person lykkes i å komme i jobb, men i stor grad vedkommendes eget håp og tro på at det er mulig. Nathan understreker at når en person har reelt jobbhåp, er dette en sterk indikator for suksess. Derfor blir rollen til jobbspesialisten sentral: Å være en støttespiller som har urokkelig tro på at alle kan jobbe – gitt riktig bistand. Å bygge jobbhåp er ikke et tilleggselement, men selve kjernen i IPS-arbeidet.
Individrettet tilnærming og selvbestemmelse
Unge mennesker, som det er stort fokus på, som står ved terskelen til arbeidslivet, har ulike forutsetninger og behov. Noen kombinerer arbeid og utdanning, andre trenger tid og rom for å finne sin vei. Derfor må tilnærmingen være individtilpasset – ikke standardisert. Nathan fremhever betydningen av selvbestemmelse og brukermedvirkning som grunnleggende for opplevelse av verdighet: Å kjenne at «jeg er verd noe, jeg kan noe». Når tiltak utformes uten dette perspektivet, risikerer man at personen blir en passiv deltaker i et forhåndsdefinert løp. Det gir verken mestring eller varig selvtillit.
Normalisering av psykisk helse
Et annet sentralt poeng Nathan løfter frem er behovet for åpenhet og takhøyde i samtaler om psykisk helse. Ved å normalisere psykiske utfordringer – som en del av det å være menneske – skaper man trygghet og reduserer stigma. Målet er ikke å sette psykisk helse som et særskilt inkluderingsprosjekt, men å bevege seg mot en arbeidskultur der det å ha svingninger i psykisk helse er like normalt som fysisk helseutfordringer. Da handler det ikke lenger om å «inkludere noen», men om å gjenspeile mangfoldet slik det faktisk er.
Jobbspesialistens rolle i møtet med arbeidsgiver
IPS gir ikke bare støtte til den enkelte jobbsøker, men også aktiv relasjonsbygging mot arbeidsgivere. Nathan peker på behovet for flere kompetente jobbspesialister med innsikt i næringslivet, forståelse for bedriftenes behov og evne til å bygge bro mellom jobbsøkere og arbeidsgivere. For mange virksomheter er lønnsomhet og driftshensyn sentrale. Her blir jobbspesialistens rolle å koble arbeidsgivers behov med jobbsøkerens ressurser – og dermed skape bærekraftige ansettelser.
IPS som metode representerer mer enn en teknisk tilnærming til arbeidsinkludering. Den bygger på en grunnleggende tro på menneskers utviklingspotensial, og en respekt for individets egenverd og valg. Når jobbhåp løftes frem som den viktigste drivkraften, tydeliggjøres også ansvar og muligheter: For støtteapparatet, arbeidstaker og for arbeidsgivere – og for samfunnet som helhet.